Statens Helsepersonellnemnd (SHPN) har nylig publisert sin årsrapport for 2009. Året 2009 var et travelt år og SHPN 
behandlet 106 klagesaker, noe som er det høyeste antallet siden 2004. Saksbehandlingstiden oppgis til i gjennomsnitt 3,4 måneder i 2009. Av disse utgjorde 49 saker klager på vedtak fra Statens helsetilsyn, som er tema for denne artikkelen. Les mer
Sykdom og fravær hos arbeidstakere medfører kostnader og byrder for virksomheten, kolleger, folketrygden og samfunnet, i tillegg til å ramme den aktuelle syke selv. Det gjøres derfor flere anstrengelser fra myndigheter og arbeidsgivere for å forsøke å forebygge sykdomsfravær. Arbeidsgivere har imidlertid en begrenset adgang til å innhente helseopplysninger ved nyansettelser og ved skifte av stilling hos samme arbeidsgiver. Dette er
vernebestemmelser i arbeidsmiljøloven, som har til hensikt å hindre arbeidstakere i å urimelig bli stengt ute fra arbeidslivet på grunn av deres helsemessige situasjon. Her har vi beskrevet arbeidsgivers adgang til å spørre om tidligere sykdomshistorie, helseopplysninger og sykefravær i tidligere arbeidsforhold, samt adgangen til å be om medisinske tester/undersøkelser. Les mer
NAV har på nærmere vilkår rett til å kreve å få innsyn i hele eller deler av pasientjournaler til personer som mottar eller har mottatt støtte fra dem, uten å måtte be om samtykke fra pasienten selv – såkalt etterkontroll. Slike opplysninger fra pasientjournaler har NAV tidligere innhentet uten å gi informasjon til pasienten om at de har sett i journalen, og hva de har sett på. Ved et vedtak fra Datatilsynet av oktober 2009 må NAV nå slutte med denne praksisen. NAV er nå pålagt av Datatilsynet å gi alle pasienter informasjon om blant annet hva som innhentes og hvilket formål innhentingen har, når opplysninger samles inn fra pasientjournaler i forbindelse med etterkontroll etter folketrygdeloven § 21-4. Les mer
Pasienter har selv rett til å disponere over biologisk materiale fra egen kropp. I den grad andre ønsker å gjøre noe annet enn å kvitte seg med/destruere slikt materiale som avfall, er det dem som må ha samtykke fra pasienten. Man kan som hovedregel ikke nekte pasienter å få sin egen morkake med hjem, å få med egne tenner som er trukket, eller å få ta med seg amputerte legemsdeler hjem. Fra tid til annen er det pasienter 
som ønsker for eksempel å tilberede og spise sin egen morkake (visse personer med et antroposofisk livsanskuelse) eller å legge avkappede legemsdeler (fingre, tær mv) på formalin og ha det hjemme. Et mer praktisk eksempel idag er nok likevel at flere fødende ønsker å sikre navlestrengsblod som inneholder stamceller fra nyfødte. Pasientene kan ikke nektes fordi den medisinske viten mener at pasientens formål ikke lar seg realisere. Her er pasientens rett, og visse sentrale begrensninger, til å disponere over eget biologisk materiale illustrert særlig i forhold til tapping av navlestrengsblod fra navlestrengen rett etter en fødsel. Les mer
I løpet av en stille sommermåned 2009 ble det innført et nytt regelverk som gir pasienter rett til å reservere seg mot at biologisk materiale fra en selv, benyttes til forskning. Det å reservere seg er gratis, og som pasient trenger man ingen begrunnelse for å reservere seg. Les mer
Det ufødte liv – fostre – nyter ikke samme vern som fødte barn. Vernet av det ufødte liv har ikke noen entydlig internasjonal avgrensning, idet det involverer både politiske, religiøse og etiske vurderinger som varierer fra land til land. Her gis en kortfattet oversikt over de viktigste bestemmelsene som er med å definere ufødte barn – fostre – sitt rettslige vern etter norsk rett. Les mer
Idag holdt jeg foredrag i Vardø Rotary Klubb over følgende to temaer:
Her er lenke til foilene som ble benyttet – foiler på foredrag 3.8.09. (14 stk)
Her er en artikkel i lokalavisen i Vardø etter foredraget – Østhavet 5.8.09.
Ved en lovendring i helsepersonelloven i mai 2008 ble det forbudt for helsepersonell å snoke i pasientjournaler. Den endelige ordlyden på lovforslaget ble bare barnemat mot hva Datatilsynet foreslo. Og bak Datatilsynets forslag ligger det en dramatisk og hittil lite kjent historie. Her får du den virkelige historien bak lovforslaget ! Les mer
Tvangsekteskap er en praksis innen enkelte miljøer som får svært alvorlige konsekvenser for den som blir tvangsgiftet. Den fysiske og psykiske volden disse jentene opplever er grotesk og svært alvorlig. Vi har satt søkelyset på domstolenes behandling av denne styggedommen, etter at den første fellende dommen for tvangsekteskap har vært innom Høyesterett. Les mer
Loading ...